BALANSE MELLOM HØYRE OG VENSTRE HJERNEHALVDEL

Hjernen ligner på en valnøtt. Innenfor skallet er den ruglete i overflaten og delt i to deler som henger sammen, en høyre og en venstre del som er forbundet med en bro. Denne forbindelsen kalles corpus callosum, eller hjernebjelken. Begge hjernehalvdeler sørger for sansninger og bevegelser i hver sin kroppshalvdel. Venstrehjernen styrer høyre del av kroppen, og høyrehjernen styrer den venstre.

I tillegg har de hver sine spesialiserte oppgaver. Venstrehjernen, som ofte kalles den logiske, har ansvar for språk og tall. Den er analytisk og rasjonell og arbeider sekvensiellt, det vil si at den er god til å holde på med én ting av gangen.

Høyrehjernen, som ofte kalles den kreative, tenker i form av bilder, lyd og følelser. Dette er vår metaforhjerne. Den er intuitiv og god til å sette sammen, se helheter og operere med flere oppgaver samtidig. De fleste oppgaver av en viss størrelse og kvalitet krever innsats fra begge hjernehalvdeler samtidig. Har vi utført en oppgave vi er spesielt fornøyd med, kan vi være sikker på at de begge har vært i aksjon og samarbeidet godt.

Hvis vi aksepterer og ser bort fra en viss kjønnsforskjell, kan vi likevel observere store individuelle forskjeller i måten vi tenker på. Noen mennesker er analytiske av natur, noen er følelsesmennesker. Noen tenker mest i bilder, mens andre har vanskelig for å se noe for sitt indre blikk. Noen har stor simultankapasitet som betyr at de kan operere med mye og ulik informasjon på en gang, andre har vanskelig for å snakke mens de gjør enkle oppgaver som feks. knyte skolissen.

Men noen ganger kan ubalansen mellom høyre og venstre hjernehalvdel være så betydelig at den oppleves som et hinder for læring og utvikling. Slik som med de andre grunnleggende balanseforholdene eller grunnsorteringene i kroppen, skjer det også noe med høyre/venstre-balansen når vi blir mer enn vanlig belastet. Det kan være arv, forhold i mors liv, en vanskelig fødsel eller alt det som livet videre kan by på av strabaser. Dette kan rokke ved det fine samarbeidet mellom de to hjernehalvdelene og forårsake “trafikkproblemer” i strømmen av nerveimpulser frem og tilbake gjennom hjernebjelken.

Stamming kan være et av tegnene på at noe er forstyrret i forholdet mellom høyre og venstre hjernehalvdel. Men det finnes andre former for stamming enn det som handler om taleflyt. for eksempel bevegelsesflyt eller tankeflyt. Eller leseflyt. Noen stammer med ord og bokstaver og strever med lesing og skriving. Noen stammer med kroppen, og kan ha problemer med å koordinere armer og ben eller vite forskjell på høyre og venstre. Noen stammer med følelsene og opplever at det svinger opp og ned mer enn det som godt er. Enkelte stammer med maten; spiser, spiser ikke, eller spiser, kaster opp. Mange stammer med energien sin, står på og så kollapser. Og spesielt har mange utfordringer med stamming når det gjelder valg: Skal, skal ikke, skal, skal ikke. Eller, på den ene siden og på den andre siden. Ja eller nei. En svært ubehagelig og hemmende form for stamming hvis den vedvarer.

For å rette opp denne ubalansen i signalene mellom hjernehalvdelene, viser krabbing seg som et effektivt verktøy.

Det er nemlig slik at når vi krabber, trener vi de diagonale bevegelsene i kroppen. Og diagonale bevegelser stimulerer trafikken mellom de to hjernehalvdelene. Når vi begynner å krabbe som små, foregår denne treningen på det mest intense og vi krabber diagonalt fra naturens hånd. Siden kan dette bevegelsesmønsteret bli forstyrret slik at det istedet for diagonalgang, blir passgang, eller noe midt imellom. Noen mennesker har ikke krabbet som barn i det hele tatt. Dette kan, men behøver ikke, henge sammen med ulike former for “stamming” i kroppen. Ved å se på hvordan vi krabber senere i livet, kan vi få et inntrykk av hvordan høyre og venstre side samarbeider – både de to sidene av kroppen og av hjernen. Vi kan oppdage at vi krabber i passgang, eller altså noe midt imellom. Denne forstyrrelsen viser seg ofte bare når vi krabber og er ikke så tydelig når vi går oppreist.

Ved å trene på å krabbe diagonalt kan vi påvirke en slik ubalanse. For det er ikke bare det som skjer i hjernen som virker på kroppen. Det vi gjør med kroppen, virker tilbake på hjernen i like stor grad.

kilde: Balansenøkler av Merete Sparre og ndla.no
bilde:  brain.edu.vn